Egenkapital - slik sparer du raskt pengene du trenger til bolig

Egenkapitalen er det eneste som står mellom deg og boligdrømmen. La meg gi deg alle tipsene jeg har, så du får spart egenkapitalen du trenger raskt!

Jeg deler 23 tips i filmen her, liker du bedre å lese har jeg listet dem opp under: 

Jeg synes du skal gjøre alle punktene, og i rekkefølgen jeg har satt opp. Men det er så klart et forslag,så hopp rundt i tipsene om det blir riktigere for deg å spare til egenkapital på en litt annen måte eller en annen rekkefølge.

Du finner også et egenkapital-skjema lengre ned på siden som hjelper deg å holde oversikt over punktene, bli kjent med hvor i forbruket du kan spare og følge med på sparingen din! 

Start her for å spare egenkapital

1. Opprett en sparekonto til boligsparingen din. Er du under 34 år, har skattbar inntekt og ikke eier bolig bør dette være en BSU-konto. Har du allerede en BSU-konto du ikke kan fylle mer penger inn på, oppretter du en BSU 2, BSU pluss, BSU ekstra, Boligsparekonto eller hvilken som helst konto du kan spare penger på uten risiko. Skal du kjøpe bolig innen 5 år ville i alle fall ikke jeg investert pengene i aksjemarkedet da verdiene kan svinge mye.
2. Samle sammen et startbeløp å putte inn på egenkapital-kontoen. Dette er fordi tallet 0 på en konto er en demotiverende start på sparereisen du nå er på. Også vil vi jo komme i gang, da! Er du i gang, er du i gang og det er ingen grunn til å utsette sparingen når sparemålet ditt er så høyt som det er nå (mer om det lengre ned på siden). Har du kontoer i flere banker, eller penger i en spareapp eller din gamle sparekonto? Start med å overføre noe til kontoen du nå sparer til egenkapital i. Overfør også så mye du kan fra brukskonto (sørg for at du har igjen nok til alt du trenger frem til neste gang du får lønning), og let i skuffer, skap, sparebøsser, vesker, sekker og i den lommeboka du ikke bruker lenger etter penger du kan bruke på matbutikken fremover, så pengene på kontoen heller kan spares. Kanskje er det nå du skal ta med den store sekken med pant på butikken også?
3. Nå som vi er i gang, gjelder det å finne en struktur på sparingen. Min anbefaling blir et fast månedlig trekk. I nettbanken din setter du opp en automatisk overføring fra brukskontoen din (eller annen konto lønn, trygd etc kommer inn på) til sparekontoen din. En fast månedlig spareavtale er det som blir grunnmuren i sparingen din, så den setter vi opp med en gang. Får du ukelønn på 200 kr? Da sparer vi 10 kr hver uke. Får du 25 000 kr utbetalt i månedslønn - spar 250 kroner, 500 kr? 1000 kr? Beløpet er opp til deg. Skal du spare så raskt som mulig, må du spare så mye som mulig.
4. Hva skal vi droppe? Vi kan jo ikke bare spare uten å senke forbruket - men la det første vi kutter være ting som ikke gir deg noe, eller veldig lite. Start med faste trekk. Sjekk nettbanken din for å se hvilke apper betaler du for månedlig. Kan noe kuttes? Hvilke kanaler og streamingtjenester har du? Lydbok og podcastapper? Det holder kanskje med 1? I alle fall akkurat nå? Hør det du vil høre og bytt eller avbestill etter en stund. Du får ikke sett på flere kanaler på en gang. Ha HBO i en måned eller to, så kan du ha Netflix eller Disney Plus, så ett par måneder med bare NRK, og så kanskje unne deg TV2 eller Viaplay til høsten. Men ikke ha alt samtidig nå som du sparer til egen bolig! Det er små beløp, men vi trenger hver eneste krone til boligsparingen nå. Noen ting kan vi jo ikke droppe helt, som mobilregning og forsikring, men kan vi gjøre noe med beløpet? Kan du bytte til et billigere abonnement hos samme operatør eller bytte til en biligere leverandør? Husk at det kanskje blir en del 4G-bruk i sommer, så vær forsiktig med å ha et så lite abonnement at du ender opp med å kjøpe ekstra datapakker. Alt dette til sammen, hvis du får senket noen regninger og kuttet andre helt, vil spare deg for penger hver eneste måned. Øk det automatiske trekket du satt opp i punkt tre med tilsvarende beløp for å spare mer helt uten at du merker det!
5. Så skal vi senke det daglige forbruket vårt. Og her er det så klart nivåer av ting. Har du 6 år med sparing til egenkapital foran deg vil jeg ikke anbefale en total shoppestopp, som jeg kanskje ville gjort om du er 4 måneder unna å måtte betale for din første (eller neste) bolig. Hva du bruker dine penger på er ditt valg, men du ønsker deg bolig. Og jo mer du dropper og ofrer nå, jo raskere eier du ditt eget stuegulv. Her kan du gå på å øke det faste trekket du satt opp med en gang, eller spare litt fast, mens du i tillegg jobber hardt med å holde forbruket nede så du kan manuelt gå inn og spare i tillegg. Men skal du spare mye raskt må du senke forbruket - det kommer vi ikke bort ifra.Og få sparepengene inn på sparekontoen!
6. Skriv opp alt du bruker penger på de neste 30 dagene i en forbruksliste. Noterer du ned alt du kjøper og alle trekk fra kontoen i en måned får du unik innsikt i ditt forbruk, og finner ut hvor sparepotensialet ditt ligger.
7. Få inn flere penger som kan spares. Start med å se på dagens lønn og utbetalinger. Ligger du på riktig lønnstrinn? Jobber du i det private må du tenke på om du har gjort en så god jobb at det er grunnlag for en lønnsforhøyelse. Sjekk opp om det er ting du har glemt å gjøre, som f.eks å sende inn papirer for å dokumentere videreutdanning, skrive reiseregning og skjema for kjøregodtgjørelse. Sjekk personalhåndboka på intranettet ditt om det er ting du trenger for å jobbe som jobben din betaler for. Mange arbeidsgivere dekker helt eller delvis internett hjemme, briller, kiropraktor, trening, mobiltelefon, avisabonnementer etc. Er det slik at arbeidsgiveren din betaler 400 kr av internettregningen din hver måned, men du finnner det ut først nå kan du kanskje sende inn fakturaer for et helt år og få inn over 4 000 kr rett til sparinga! Enda bedre om du finner ut at du er plassert i feil lønnstrinn og får det etterbetalt. Glemmer du en reiseregning eller dropper å be om kjøregodtgjørelse betaler du for ting du ikke skal betale for. Gjør det du må for å få pengene dine.
8. Selg unna ting du ikke trenger. Og da tenker jeg ikke bare på dyre, store ting som en sofa, playstation, eller fjellski. Så klart får du mer penger inn på de store tingene, men mange små salg er også lønnsomt. Og ikke minst, skal du flytte snart er det digg å ha færre ting å flytte med seg! Legg bøkene dine ut på bookis, klær du ikke bruker på ´tise og resten ut på finn.no eller facebook markedplace. En iPhone med knust skjerm, telt brukt 1 gang, nattbord du ikke trenger, lampe du ikke liker - selg det unna. Et bonustips er å endre mottagerkontoen på vipps til boligsparekontoen din så havner pengene på riktig sted med en gang! Trykk her for å bli med på #selge100-utfordringen og gjør 100 salg det neste året!
9.  Vær kreativ, jobb mer og få penger inn som kan spares. Her er en film med 20 tips til måter å tjene penger på. Det er kun fantasien som setter grenser, så lag gjerne din egen liste først - hva kan du gjøre som noen vil betale deg for?

Hvor mye penger må du spare til egenkapital?

Nå er det på tide å finne ut hvor mye penger du trenger å spare for å kunne kjøpe egen bolig. I Norge kan ikke bankene låne deg mer enn 85 % av boligens verdi. Du må ha spart opp resten selv i form av egenkapital. Skal du kjøpe bolig til 4 millioner er 15 % av det 600 000 kroner. 15 % av 3 millioner er 450 000. Koster boligen 2 millioner må du ha 300 000 kroner spart opp til egenkapital. I tillegg må du finansiere omkostningene.

Hele utlånsforskriften kan du lese her.

Så vi ser jo med en gang at prisen på det du skal kjøpe avgjør hvor mye som må spares, og for de fleste: hvor lenge du må spare. Det tar lengre tid å spare 600 000 kroner enn 300 000 kroner. Kanskje vil du ta en ny runde med deg selv om standard, beliggenhet og type bolig for å kunne oppnå boligdrømmen raskere?

Flere tips, takk!

Høye summer kan virke demotiverende, så husk på at alle kroner spart teller mot målet, og at du ikke når målet ditt i det hele tatt om du gir opp. Steg for steg må denne sparingen gjøres, så la oss se på konkrete sparetips:

• Planlegg all mat du spiser. Vi må ha mat, men med planlegging, ukesbudsjett og handleliste er det mulig å spise godt uten å bruke unødvendig mye penger på det. Mer om ukesbudsjett her.
• Dropp noen luksusvaner for en periode. Kan du droppe skjønnhetsbehandlinger, vaske bilen selv og kjøpe færre ting i tiden fremover? Vent med å shoppe interiør og dingser til du er i ditt nye hjem. Bruk biblioteket, klipp deg selv og legg din egen neglelakk.
• Transport er en stor utgiftspost for mange. Må du ha bil? Kan du sykle og gå mer, så du ikke trenger månedskort på bussen? Kan du bytte til en rimeligere bil eller samkjøre med noen til jobb så drivstoffutgifter halveres? Kan du leve uten bil en periode får du ikke bare penger inn, men du slipper også drivstoff, dekkskifte, olje, spyleveske, EU-kontroll, parkeringsbøter, bompasseringer, verkstedsutgifter og eventuelle renteutgifter på billån. Verdt å regne på?
• Den største månedlige utgiften er husleie for de fleste. Høy husleie hindrer deg i å kunne spare mye penger til din egen bolig. Kan du bo i kollektiv, hos foreldre eller finne et annet bosted som er billigere for deg? Bruker du 2 000 kr i måneden mindre på å bo er det 24 000 kroner ekstra til boligdrømmen. Men husk å regne inn økt transportbehov om du flytter langt unna for å spare penger.
• Har du kredittkort med saldo, forbrukslån eller andre lån med høy rente? Da skal du starte med en gang med å betale ned disse. Det føles kanskje ikke som om du sparer til bolig når du ikke har en sparekonto med saldo som øker, men det er flere grunner til at det allikevel er smart å prioritere denne gjeldsnedbetalingen: 1) Når banken skal se på hvor mye de kan låne deg, ser de på din samlede gjeld og deler beløpet på din årsinntekt. Du kan ikke låne mer enn 5 ganger årsinntekt, så beløpet du kan kjøpe bolig for synker når du har annen gjeld. 2) Rentene på lånene dine kan være over 20 % årlig. Det koster deg dyrt å beholde lånene lengre enn nødvendig. Kvitter du deg med kredittkortsaldoen først har du mer penger som kan gå til sparing etter hvert.
• Mange spør et familiemedlem eller andre om å være kausjonist, medeier eller medlåntakere. Har du planer om det må du sette deg ordentlig inn i hva det er du spør dem om, og legge en plan for når du skal stå på egne bein. Det å få noen andre til å garantere for deg er en snarvei til egen bolig, men du bidrar til at andre pådrar seg risiko for at du skal komme deg inn på boligmarkedet.
• Hver gang du tenker at du må ha ditt eller må være med på datt må du minne deg selv på at du prioriterer boligsparing akkurat nå. Finn en balanse mellom å bruke litt og spare masse uten at det går utover hvor bra du har det. Finn ut hva du liker å gjøre som ikke koster penger, eller som er billig. Kanskje du dropper feriereiser i år og til neste år for å spare mer?
• Er du nettopp ferdig med studenttilværelsen? Lev på samme budsjett en stund til. Ikke gå i fella hvor du begynner å bruke masse mer bare fordi du tjener masse mer.
• 

Følgernes egne tips for sparing til egenkapital

1. Jeg ønsket meg penger på BSU til bursdag og jul i mange år
2. Lei ut et rom i boligen din (må eie først dah)
3. Flytte hjem en periode/ Kollektiv for å bo bedre senere
4. Jobb så mye at man ikke rekker å bruke penger/ Masse ekstravakter
5. Dropp luksusutgifter som alkohol, shopping, spise ute.
6. Spare konfirmasjonspengene (og det var jo det jeg gjorde - startet tidlig, sparte fast hver måned uansett, hadde bolig som mål - motiverende og alltid noe å måle opp mot), 
7. Bruk opp tingene dine.
8. Alle kjøp: vent et døgn
9.  Nedskaler ferieplanene. Der er det mye å hente. Og følelsen av egen bolig trumfer dyr ferie. Bytt ut storbyferie med overnatting på fjellet. Batteriene lades bedre.
10. Leie ut utstyr man ikke bruker så ofte
11. No buy challange
12. Jobb kveld natt og helg om mulig
13. Alltid smøre matpakke, vann og kaffe
14. Er du i et forhold kan dere enten: konkurrere med kjæresten om å spare mest eller: ha en konto der man sparer sammen. Det gir mer forpliktelse

Hør tipsene i denne podcastepisoden: